Skogen i Norge er så uendelig mye mer enn bare trær. Den er spennende lukter, mystiske lyder, utrolige smaker og levestedet til over 26 000 planter, sopp og dyr. I tillegg spiller skogen en viktig rolle i en verden som endrer seg raskt.

Røtter og sopp i den myke skogsjorda utgjør et av Norges største karbonfangstanlegg, og trærnes dype og langtrekkende røtter beskytter oss mot ras og flom. Den irrgrønne mosen, de raslende bladene og spisse barnålene på busker og trær gir oss frisk luft å trekke inn i lungene.

Vi antar at det fortsatt finnes tusenvis av arter i den norske skogen som enda ikke er oppdaget. Er ikke det fantastisk?

De fleste av artene lever i skog der mennesker ikke har satt så dype spor. Naturskogene som de kalles, har flere gamle og døde trær i ulike aldre og stadier av nedbrytning. Her lever tusenvis av arter, og flere av dem er utrydningstruede. Faktisk er døde trær noe av det mest levende du kan finne i skogen.

På denne siden kan du lære mer om skog i Norge, hvorfor den er viktig, og hva som truer den.

Hva er skog?

Åpenbart, tenker du kanskje? Men svaret er faktisk ikke så rett fram som en skulle tro.

For at noe skal kunne kalles en skog må det finnes trær der. Trærne er kanskje størst, men de utgjør bare en liten del av livet i skogen.

Definerer man skog som et område med trær, er en plantasje med palmeoljetrær like mye skog som de frodige og mest urørte regnskogene i Amazonas. Den samme problemstillingen har vi i Norge.

Definerer vi skog som et variert økosystem som har utviklet seg naturlig gjennom hundrevis av år, der det lever et mylder av dyr, sopp, planter, lav, insekter og mikroorganismer både over og under bakken, og i døde og levende trær av forskjellige treslag – ja, da har vi ikke fullt så mye skog i Norge som vi kanskje skulle tro.

Hvor mye skog har vi i Norge?

Definerer vi skog som et sted der det vokser trær har vi ganske mye skog i Norge. Rundt 38 prosent av Norge er dekket av skog, men det aller meste av den har blitt endret av oss mennesker.

Definerer vi skog som et variert økosystem som har utviklet seg naturlig gjennom hundrevis av år, uten synlige spor av menneskelig aktivitet, har vi under to prosent igjen.

Produksjonsskog og naturskog – en viktig forskjell

Produksjon av tømmer og trevirke er en viktig industri i Norge. Skogen har i hundrevis av år vært viktig for at vi skal kunne bygge hus og båter, lage verktøy og redskaper. Men etter andre verdenskrig endret måten vi driver skogbruk på seg dramatisk. Hest og kjerre ble byttet ut med store skogsmaskiner, og skogbruket ble mer effektivt da alle trærne i et område kunne hogges samtidig.

Slik kan en hogstflate se ut etter flatehogst. Foto: Privat

Vi kaller det flatehogst når alle trærne på et større område hogges samtidig. Og skog som har blitt flatehogd ser helt annerledes ut enn en skog som ikke har blitt det.

Etter hogst plantes det ut nye trær av furu eller gran. Trærne plantes ofte tett, og når skogen vokser til igjen er alle trærne like høye og like gamle. Dette kalles for produksjonsskog. Omtrent 70 prosent av skogen som det lønner seg å drive skogbruk på er produksjonsskog.

Naturskog er skog som ikke har blitt flatehogd. Det betyr ikke at det aldri har blitt drevet skogbruk der, men alle trærne har ikke blitt hogd samtidig. Naturskogen har ofte mange forskjellige trær med forskjellig størrelse og alder, og her finnes det også mange døde trær.

Naturskogen utgjør omtrent 30 prosent av skogarealet hvor det lønner seg å drive skogbruk.

En variert naturskog av gran. Her finnes det både levende og døde trær i alle størrelser og aldre.

Produksjonsskog, naturskog, gammelskog og urskog er alle begreper som omfavner skog i Norge. Vi har forresten regnskog i Norge også, visste du det? Vi kan også dele skogen opp i granskog, furuskog, edelløvskog, fjellbjørkeskog og flere andre kategorier.

Skog kan være så mye forskjellig, og det er lett å gå seg vill i begrepene. Er du ekstra interessert, finner du flere forklaringer og definisjoner i leksikonet vårt om skog.

Hvorfor er skogen viktig for oss?

I tillegg til å være et viktig levested for tusenvis av planter og dyr, er skogen også viktig for oss mennesker.

Trær renser luften vi puster og produserer oksygen som vi trenger for å leve. Den renser vann og sikrer oss mot ras og flom.

Å være ute i skogen er bra for både fysisk og psykisk helse. Skogen er faktisk et av de billigste og mest effektive helsetiltakene vi har! I tillegg er mange av virkestoffene til viktige medisiner er hentet fra organismer i skogen. Her er det er fortsatt mye vi ikke vet. Kanskje ligger svaret på flere av framtidens utfordringer her?

Fra skogen henter vi mat, og tømmer vi kan bygge hus og lage papir av. Den gir oss gode turopplevelser og er viktig for friluftsliv. I tillegg lagrer skogene her i nord mer karbon enn tropisk regnskog. Det største karbonlageret som finnes i skog er her på den nordlige halvkule, og mesteparten av det lagres i skogsjorda.

Når vi snakker om alle tjenestene skogen gir oss, snakker vi ofte om det vi kaller for økosystemtjenester.

For at skogen skal kunne gi oss økosystemtjenester er vi avhengige av å bevare naturmangfoldet i skogen. Se denne videoen for en god forklaring nettopp dette.

Hva truer skogen?

Skogen er det økosystemet i Norge som sliter mest. Forskere tror situasjonen vil bli verre i årene som kommer. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at skogen vil fortsette å gi oss alle de tjenestene den gjør i dag, som rent vann, oksygen, karbonlagring og levesteder for tusenvis av arter.

Utbygging og skogbruk er de største truslene mot skogen og livet i den. I snitt mister vi flere titalls kvadratkilometer skog hvert eneste år på grunn av nedbygging til veier, næringsparker, hyttefelt, boligfelt og landbruk. 

De siste 25 årene har en fjerdedel av naturskogene blitt borte, og på Østlandet har over halvparten av de eldste og mest uberørte barskogene blitt hogd. Det hogges i høyt tempo i de gjenværende naturskogene, noe som er kritisk for mange av de truede artene våre. Rundt halvparten av de utrydningstruede artene i Norge trues av skogbruk.

Det er særlig flatehogst som er skadelig for artene. 

Norsk skogbruk er viktig og noe vi er helt avhengige av. Samtidig er det langt fra bærekraftig. Her kan du lese mer om vanlige norske skogmyter.

Lappugle (Strix nebulosa). Foto: Peter Krejzl / Shutterstock / WWF.

Flere og flere skogeiere ønsker å endre måten de driver skogen på for å ta bedre hensyn til natur og miljø. I stedet for å hogge alle trærne på en gang, velger de å la flere trær stå igjen. Hvis de samtidig tar mer hensyn til gamle og døde trær, kan dette være bra for dyre- og plantelivet i skogen.

Skoger med større variasjon gjør skogen mer robust i møte med klimaendringer, og bevarer naturmangfoldet i større grad.

Vil du lære enda mer om skog i Norge?

Vi har samlet egne og andres undervisningsopplegg om skog. Her kan du blant annet lære deg artskartlegging eller få et innblikk i hvordan ulike interesser preger forvaltningen av skog i Norge.