Sopp utgjør et eget rike av organismer. I skogen finnes sopp både som store hattsopper vi ser på bakken, som mikro-sopper på blader, og som runde kjuker på trær. Sopp driver ikke fotosyntese, men lever av organisk materiale eller i samliv med andre

Økologisk rolle: Sopper er ofte nedbrytere – de bryter ned dødt plantemateriale og er helt nødvendige for å resirkulere næringsstoffer. Uten sopp ville skogbunnen fylles opp av døde planter som ikke råtnet. Mange sopper lever også i symbiose: mykorrhizaer når sopp og planterøtter lever sammen til begges fordel (nesten alle trær i skogen har mykorrhiza-sopp på røttene). Noen sopper er parasitter på levende trær eller andre organismer. Deres viktigste roller er altså nedbrytere, mutualister og noen ganger parasitter. Sopp er mat for mange smådyr og insekter, og sporer fra sopp er næring for mikroorganismer – de inngår i mange ledd av næringsnettet.

Soppnøkler og litteratur

(Legge inn relevante soppnøkler og forslag til litteratur)

Arter av sopp

Under finner du et utvalg arter av sopp.

Begerfingersopp

Begerfingersopp (Artomyces pyxidatus)

Begerfingersopp ser ut som en liten lys korall som vokser rett opp fra eldre godt nedbrudte stokker av løvtrær, som oftest osp.

Rødlistekategori: Livskraftig (LC)