Hva er en sopp?

Sopp utgjør et eget rike av organismer – de er verken planter eller dyr. De fleste soppene vi ser i skogen, er egentlig bare fruktlegemene (som «eplene» på et stort, underjordisk tre). Resten av soppen, mycelet, lever skjult i bakken, i død ved eller inne i levende organismer.

I skogen finnes sopp både som store hattsopper vi ser på bakken, som mikro-sopper på for eksempel blader og bark, eller som kjuker på trær. Sopp driver ikke fotosyntese, men lever av organisk materiale eller i samliv med andre.

Økologisk rolle

Sopp spiller en helt avgjørende rolle i naturen. Noen er nedbrytere, og sørger for at dødt organisk materiale brytes ned og næring frigjøres i jorda. Andre lever i symbiose med trær, og hjelper røttene med å ta opp vann og næring – i bytte mot sukker. Dette kalles mykorrhiza, eller sopprot. Noen sopper er parasitter, som angriper levende trær eller dyr.

Sopp er også viktig som mat for smådyr, insekter og pattedyr – og mange truede arter er knyttet til sjeldne sopparter eller deres livsmiljø.

Hvor og når finner du sopp?

De fleste soppene dukker opp om sensommeren og høsten, særlig etter fuktige perioder. Du finner dem i skogbunnen, på død ved, i løvstrø, på mose, og noen vokser på levende trær eller som jordboere i enger. Ulike arter finnes i ulike habitater og på ulikt jordsmonn.

Noen arter vises bare i svært kort tid, mens andre finnes gjennom store deler av vekstsesongen. Mange av de mest spesialiserte og rødlistede soppene finnes i gammel skog med lang kontinuitet og mye død ved.

Artsmangfold av sopp

Soppriket omfatter en svært stor artsrikdom i Norge, med ca. 5000 arter av storsopper og et ukjent antall mikrosopper. Gruppen rommer alt fra vanlige matsopper som kantarell og steinsopp til sjeldne beitemarksopper og vedboende kjuker. Totalt 3381 arter av storsopper ble vurdert for den norske Rødlista i 2021, og 957 av disse (28 %) ble vurdert som truet.

Sopper finnes i alle farger og fasonger – noen med hatter og stilker, andre som knoller, klumper, tenner eller små tallerkener på bark og ved. Mange arter er svært vanskelige å skille fra hverandre, mens andre er lette å kjenne igjen med litt trening.

Et utvalg arter sopp

Her er noen sopper du har god sjanse til å møte i felt:

Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola)
Meget vanlig kjuke som finnes i både løvskog og barskog og vokser på både løvtrær og bartrær. Kjuken er iøynefallende med harde hovforma hatter med en karakteristisk rød til oransje sone i hattkanten

Rødbelteslørsopp (Cortinarius armillatus)
Hattsopp med karakteristiske røde belter på stilken. Disse er dannet av sløret som omgir de unge fruktlegemene. Blant slørsoppsoppene er denne lett å kjenne på grunn av beltene.

Mørknende korallsopp (Ramaria testaceoflava)
Vanlig art som kjennetegnes særlig ved at fruktlegemene endrer farge fra mørk grå til vinbrun eller purpurbrun farge ved håndtering eller brudd. Mørkning skjer også etter hvert nedenfra med alderen.

Knuskkjuke (Fomes fomentarius)
Stor flerårig poresopp. Den er hovformet og hard med grå skorpe og brunlig porelag. Ved gjennomskjæring vil en se en markant kjerne (mycelkjerne) av grynet hvit og brun konsistens. Mellom skorpen/kjernen og porelaget er det et seigt, brunt lag som ble brukt til knusk. 

Rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus)
Lett gjenkjennbar sopp med sin kobberlignende rødfarge og med fjernstilte, brede og nedløpende skiver. Sporepulveret er sort og det fører til at skivene mørkner veldig med alder. 

Seig kusopp (Boletus bovinus)
Danner sopprot med furu, og finnes derfor bare nær furutrær eller stubber, ofte ved skogsveier og ofte tett sammen med annen kusopp. Siden soppene vokser tett sammen, kan hattene være uregelmessige og bulkete. Fargen på hatten er typisk lys brun, fra blekbrun til gulbrun, også til tider grågul eller blekt rødbrun.

Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis)
Stubbeskjellsopp er en meget vanlig skivesopp. Den vokser i knipper på stubber (lever som nedbryter), og skiller seg fra lignende arter på at skivene er brune og at stilken er mørkebrunt småskjellet under ringen.

Lær deg en sopp

✅ Øvelse:
Finn én soppart som du skal lese deg opp på og lære deg utenat, slik at du garantert vil kjenne den igjen neste gang du er ute i skogen. Lær deg kjennetegnene, variasjonene og kanskje tilogmed det vitenskapelige navnet?