Tillermarka er et bynært naturområde i Trondheim med ravinelandskap, skog og myr. Tiller var før en egen kommune med mye landbruk, men har i dag blitt en stor bydel i Trondheim med boliger, handel, næringsliv og et fortsatt aktivt landbruk. Midt i dette finner vi Tillermarka: utmark for gårdsbruk, naturområde og et viktig nærturområde for 10 000-20 000 innbyggere. 

Da kommunen foreslo at Tillermarka skulle bli næringsareal i kommuneplanens arealdel 2022-2034, reagerte innbyggerne på Tiller og startet engasjementet La Tillermarka leve. Målet deres var at Tillermarka skulle fortsette å være et sted for landbruk, natur og friluftsliv. Gjennom underskriftskampanjer, aktiviteter, medieoppslag og politisk påvirkning skapte de stort engasjement. Seieren kom i 2024 da Kommunestyret vedtok at Tillermarka skal være et område for landbruk, natur og friluftsliv. Saken handlet ikke bare om skog. Den handlet om stedsidentitet, naturmangfold, kulturhistorie, landbruksinteresser, tilknytning til stedet og gode leveområder for alle.

Denne historien viser hvordan lokalt engasjement kan endre politiske beslutninger. Her forteller Ingvild Tillerbakk, styreleder for La Tillermarka leve, om hvordan det har vært å engasjere seg for saken, og hva vi kan lære av den.

Hvordan ble La Tillermarka Leve til?

La Tillermarka Leve startet nærmest ved en tilfeldighet. I desember 2022 oppdaget jeg at hele nærmarka mi var foreslått som næringsareal i forslaget til kommuneplanens arealdel. Et spontant innlegg i sosiale medier spredte seg i løpet av juleferien og skapte umiddelbart reaksjoner: «Har dere hørt at Tillermarka er foreslått bygd ned? Send innspill!» 2023 startet med forsideoppslag i Adresseavisen, og før høringsfristen 6. januar kom det inn over hundre innspill om Tillermarka. Det ble mange høringer etter det, før endelig vedtak i høsten 2024.

Vi opprettet flere kontoer på sosiale medier, som raskt ble vår hovedarena for informasjonsdeling og mobilisering.

Engasjementet vårt for Tillermarka trengte en struktur, sånn at kommunen og andre så på oss som en seriøs aktør når arealplaner ble sendt på høring. Tapte vi kampen i kommuneplanens arealdel, ville det bli nye runder med detaljreguleringer og vi forberedte oss på at kampen for Tillermarka kunne bli et langvarig engasjement. Vi etablerte et styre, formål for arbeidet og registrerte La Tilllermarka leve i Brønnøysundsregisteret. Dermed kunne vi opptre som formell høringspart, søke prosjektmidler og koordinere innsatsen mer effektivt.

Styret hadde en stor faglig bredde med bakgrunn i arealplan, landbruk, skogbruk, politikk og ledelse. Samtidig var vi først og fremst naboer, grunneiere, familiemedlemmer, innbyggere og innflyttere som for aller første gang fant oss selv i rollen som «aktivister». At et mangfold av folk valgte å stille opp, ble en av engasjementets største styrker.

Hvordan klarte dere å skape så mye engasjement rundt saken?

Det var viktig å synliggjøre hva Tillermarka faktisk består av og brukes til. Vi gjorde omfattende planmateriale forståelig, hjalp folk med å skrive høringsinnspill og dokumenterte kunnskap som manglet i kommunens vurderinger. Mange hadde historier, bilder og erfaringer fra Tillermarka, men ingen hadde samlet alt i én helhet. Det gjorde vi noe med.

Vi oppfordret folk til å dele sin egen kunnskap og sine verdier, og sørget for at de ble synlige. Når folk ser at deres stemme betyr noe, ser de at det nytter å engasjere seg.

Vi var til stede overalt: sto på stand i valgkampen, gikk i 1. mai-tog med faner, møtte opp på politiske debatter, arrangerte informasjonsmøter og tok med politikere og organisasjoner på befaringer. Det ble brukt utallige timer på å dele kunnskap i sosiale medier og vi arrangerte turer og aktiviteter.

I tillegg lagde vi en stor utstilling om Tillermarka på kjøpesenteret City Syd. Sammen med senteret arrangerte vi en stor tegnekonkurranse for barn. Over 300 tegninger ble til verdens lengste «Tillermark». Senere ble utstillingen vist hele sommeren og høsten i Trondheim sentrum. 

Engasjementet ble sterkt fordi folk kjente at dette handlet om deres markaområde. Det var her og nå, og et spørsmål om nærnaturen på Tiller skulle leve eller ikke.

Hvilke argumenter var spesielt viktige for at dere fikk gjennomslag?

Det sterkeste argumentet var summen av alt. Verdien i Tillermarka ligger ikke i den enkelte arten eller hvilket område som er viktigst for barnehagene. Verdien ligger i kombinasjonen av et stort marint ravinelandskap med mye og variert naturmangfold, tusenårig kulturhistorie, landbruksdrift, friluftsliv, nærnatur for titusenvis av innbyggere og stedsidentitet. Alt henger sammen, og det er summen av alt som er viktig.

Tillermarka er et bynært område under stort press. Med både landbruksdrift, naturmangfold og friluftsområde i samme markaområde vil noe gå tapt uansett hvor “lite” man bygger ned. Når man «bare tar litt», mister man noe som aldri kan erstattes.

Da debatten om arealendringer ble løftet nasjonalt gjennom NRK-serien Norge i rødt, hvitt og grått, fikk mange flere øynene opp for hva som sto på spill, ikke bare i Tillermarka, men for mange tilsvarende naturområder.

Et viktig poeng for oss var å få alle parter til å snakke om det samme. Kommunens planer delte marka inn i delområder med ulike navn, noe som gjorde det vanskeligere å forstå helheten.. Vi jobbet systematisk med å samle historien og få både politikere, administrasjon, media og innbyggere til å snakke om «den samme Tillermarka». Først da kom den felles forståelsen som var nødvendig for et godt beslutningsgrunnlag.

Hvilken rolle spilte allianser med andre organisasjoner og politiske partier?

Noe av det første La Tillermarka leve gjorde var å ha møter med flest mulig politiske partier, og invitere dem på tur til Tillermarka. Vi ville vise frem hva marka er, omfanget av forslagene og hva Trondheim ville beholde dersom Tillermarka fikk bestå i sin helhet.

I forkant av kommunevalget inviterte vi alle folkevalgte til et åpent møte om Tillermarka. Det ble et veldig godt møte, og sikret enighet blant de som deltok om videre kamp for bevaring av Tillermarka.

For engasjementet var det viktig å være saklig og partinøytral, og unngå personfokus. Tillermarka var, og er, avhengig av et politisk flertall og langsiktig støtte. At politikere fra mange partier engasjerte seg, kombinert med tydelig støtte fra MDG, ble en del av nøkkelen til det endelige vedtaket.

Allianser var helt avgjørende. Frivillig kartlegging og faglig støtte fra organisasjoner som BirdLife, Naturvernforbundet og Trondheim sopp- og nyttevekstforening bidro med kunnskap, og troverdighet. Naturfotografer bidro med bilder og videoer som gjorde det mulig å vise, ikke bare forklare, hva som sto i fare for å forsvinne. Uten dem hadde vi aldri nådd ut på samme måte.

Arbeidet som Sabima, Norsk Friluftsliv, Naturvernforbundet, Miljødirektoratet, fagfolk og naturinteresserte gjør i sosiale media har vært viktig. Å se andre støtte og argumentere for vår sak ga felleskap og selvtillit, som da Tillermarka ble omtalt på Rødlista for naturopplevelser som er #verdtåbevare. Midlene fra Skogen – mer enn bare trær åpnet også mange muligheter for oss til å nå ut til flere og skape engasjement.

La Tillermarka Leve ble en del av Trøndersk natur- og klimallianse, hvor mange organisasjoner samlet seg i engasjement om natur og klima. Å møte andre som sto i tilsvarende kamper, ga både motivasjon og strategisk støtte.

Naturvernforbundet i Trøndelag tildelte La Tillermarka Leve Trøndersk natur- og miljøpris 2023. Prisen ble blant annet begrunnet med at befolkningens engasjement for å beholde «sine» nærområder er en viktig del av lokaldemokratiet, med håp om at prisen kan være til inspirasjon til andre som kjemper for å bevare sin nærnatur. Som leder for La Tillermarka leve, ble jeg kåret til Årets Trondhjemmer av leserne til lokalavisen Nidaros for mitt engasjement for å bevare Tillermarka.

Til slutt: hvilke råd vil du gi til andre som vil engasjere seg for bevaring av skogen?

1. Start med å samle kunnskap.
Ikke ta for gitt at naturverdier, historie og bruk er kjent. Kartlegg, fotografer, involver fagfolk og frivillige. . La lokal kunnskap få en plass – og våg å utfordre etablerte sannheter.

2. Skap rom for medvirkning.
Hjelp folk å forstå arealplaner og skrive høringsinnspill. Hvis dere ikke forstår det selv: spør! Både kommune og utbyggere har ansvar for å sikre reell medvirkning.

3. Organiser dere.
Å stifte en organisasjon med et tydelig formål og et organisasjonsnummer gir struktur, troverdighet og mulighet til å søke prosjektmidler. Det er også lurt å prioritere deres innsats, for ingen kan gjøre alt.  

4. Samarbeid bredt.
Involver naturorganisasjoner, lokale grupper, fagfolk og enkeltpersoner. Løft hverandre – både i motgang og når dere lykkes. Vær synlig, så mye som mulig.

5. Hold fokus på saken.
Bygg broer, ikke fronter. Langsiktige saker krever brede politiske flertall. Vær redelig i møte med både mennesker og partier. Fremstå på en måte som gjør at dere ville stilt dere bak saken dersom det var noen annen sin sak. 

6. Vær forberedt på et langt løp og ta vare på hverandre.
Arealplaner rulleres, og nye forslag kan dukke opp. Å bygge ut et område er et endelig vedtak, mens bevaring av et område kan alltid endres til utbygging..

Hvis du ikke er en av de som står fremst, sørg for å støtte opp under de som gjør det. For en utbygger pågår saken til området er bygget ut. For en nabo kan et vedtak om nærnaturen ha betydning for resten av livet. Det er utrolig krevende å kjempe for noe som betyr mye. Gi energi til de som trenger det!