Skognæringa 

“Skognæringa” brukes ofte som en fellesbetegnelse for alle som tjener penger på tømmer fra skogen. Dette er en stor gruppe mennesker som ikke alltid mener det samme. Her er en oversikt over noen av aktørene innenfor skognæringa.  

Private skogeiere 

Det meste av skogen i Norge eies av privatpersoner. Det er til sammen 125 449 skogeiere i Norge. Innenfor denne gruppa er det mange små og noen veldig store skogeiere. Noen driver med skog fulltid, men de fleste har andre jobber også, og er avhengige av skogsamvirkene når de skal hogge eller plante skog. I lovverket og de frivillige sertifiseringsordningene vi har i dag, er mye ansvar lagt på skogeierne, selv om det er stor variasjon i kunnskapsnivået og hvor aktive de er selv i driften av skogen sin.   

Offentlige skogeiere 

Statskog er et statseid selskap under Landbruks- og matdepartementet. Det eier rundt 6 prosent av den produktive skogen i Norge og er dermed landets største skogeier. De har som mål å sikre et økonomisk lønnsomt og bærekraftig skogbruk på sine eiendommer. Statskog har vernet 27 prosent av sine skogområder. Det utgjør nesten halvparten av all vernet skog i Norge. 

Kommunen, Forsvaret og Finnmarkseiendommen (FeFo) er eksempler på andre offentlige skogeiere.  

Offentlige skogeiere forvalter skogen på vegne av innbyggerne. De har ofte, men ikke alltid, flere mål for skogen enn å tjene penger på tømmer. Det kan for eksempel være å sikre samfunnshelse, friluftsliv og økosystemtjenester.  

Norges Skogeierforbund 

Norges Skogeierforbund jobber politisk for å ivareta skogeiernes økonomiske interesser og rettigheter. Forbundet representerer medlemmene i de fire regionale skogeiersamvirkene som til sammen har 30 000 medlemmer. Det er den største av skogeierforeningene, men det er langt i fra alle skogeiere som er medlem hos dem.  

Skogeiersamvirkene 

Skogeiersamvirkene hjelper medlemmene å forvalte skogen. Hovedaktiviteten deres er kjøp og salg av tømmer. Det vil si at de kjøper tømmer fra medlemmene sine og selger det videre for dem. Derfor kalles de ofte “tømmerkjøperne” i skogdebatten. I tillegg kan de gjennomføre hogst, planting, markberedning og ungskogpleie på vegne av skogeierne. 

Det finnes fire regionale skogeiersamvirker: Allskog, FramTre (tidligere kjent som AT Skog), Glommen Mjøsen Skog og Viken Skog. De er alle en del av Norges Skogeierforbund.  

Et samvirke betyr at medlemmene eier en del av virksomheten. Alle overskudd samvirket tjener blir fordelt tilbake igjen til medlemmene. Skogeiersamvirkene har som hovedmål å sikre at medlemmene tjener mest mulig på skogbruket. 

Skogeierlag 

Hvert skogeiersamvirke har også lokale skogeierlag som samler skogeiere fra samme område. De har kontakt med sin kommune, arrangerer aktiviteter for medlemmene og representerer skogeierlagets interesser overfor skogeiersamvirket. 

Norskog 

Norskog er en medlemsorganisasjon for norske skogeiere. De har omtrent 230 medlemmer. Flertallet av medlemmene eier større skogeiendommer og i 2023 sto de sammen for rundt 15 prosent av hogsten i Norge. 

Norskog jobber for å fremme medlemmenes politiske og økonomiske interesser. De tilbyr også rådgiving og eier selskaper som driver med miljøsertifisering og kjøp og salg av tømmer.

Statlige aktører 

Stortinget 

Det er Stortinget som vedtar lovene og reglene i Norge. Et flertall i Stortinget kan dermed innføre lover og regler som påvirker skognæringa og naturpolitikken i Norge. 

Regjeringen 

Regjeringen har den utøvende makta i Norge og står for den daglige styringa av landet. Den iverksetter lovene og vedtakene Stortinget har vedtatt og utnevner statsråder (ministere) som leder de ulike departementene.  

I tillegg er det regjeringen, sammen med eventuelle støttepartier, som lager statsbudsjettet. I statsbudsjettet bestemmes det hva det skal brukes penger på i året som kommer. Dette påvirker hvor mye penger som settes av til for eksempel frivillig vern, restaurering, eller andre natur- og klimatiltak i skog. 

Statsforvalteren 

Statsforvalteren representerer staten på fylkesnivå og følger opp den nasjonale skogpolitikken. De fungerer også som rådgivere for kommunen i spørsmål om skogbruk og miljø.  

I tillegg behandler Statsforvalteren klagesaker fra kommunene. For eksempler, om noen klager på en hogst som kommunen har godkjent, er det Statsforvalteren som vurderer klagen. Statsforvalteren avgjør altså om hogsten faktisk burde vært godkjent eller om kommunen har gjort en feil i sin behandling av saken. 

Kommunen 

Kommunen skal passe på at skogbruksloven og den tilhørende bærekraftsforskriften følges. Skogbruksloven gir også kommunen flere virkemidler de kan bruke for å holde oversyn med hvordan skogen driftes. 

Kommunen har også ansvar for hvordan arealene i Norge brukes. Det betyr at de kan bidra til å stanse tapet av verdifulle naturområder ved å sørge for at de ikke bygges ned til fordel for boliger, hytter eller andre utbyggingsprosjekter. 

Noen kommuner er også skogeiere. Det kaller vi en kommuneskog. Her har de særlig muligheter til å bestemme hvordan skogen skal tas vare på og hvordan skogbruk eventuelt skal foregå.  

Klima- og miljødepartementet 

Klima- og miljødepartementet utformer og gjennomfører Norges klima- og miljøpolitikk. De har en skogseksjon som jobber med å ivareta naturmangfoldet i skogen. 

Miljødirektoratet 

Miljødirektoratet er underlagt klima- og miljødepartementet. De samler inn og formidler kunnskap om naturen og klimaet i Norge.  

Landbruks- og matdepartementet  

Landbruks- og matdepartementet har ansvar skogbrukspolitikken og har også ansvar for Statsskog, det statseide skogselskapet.   

Landbruksdirektoratet 

Landbruksdirektoratet er underlagt Landbruks- og matdepartementet. De deler ut flere tilskudd som skogeiere kan søke på, for eksempel til gjødsling av skog, hogst i bratt terreng eller bygging av skogsbilvei.

Sertifiseringsordninger 

PEFC 

PEFC er en sertifiseringsordning for skog. Den inneholder 30 krav om hvordan skogeieren skal drive skogen. Kravene handler om å sikre et bærekraftig skogbruk, og skal ivareta økonomiske, økologiske eller miljømessige og sosiale interesser, men har ikke krav om at de likestilles.

Ordningen har blitt kritisert for å ikke stille høye nok miljøkrav til skogbruket. I tillegg har det blitt avdekket at skogeiere nesten aldri blir fratatt sertifiseringen når de har brutt kravene i sertifiseringsordningen. 

FSC 

FSC er en sertifiseringsordning som stiller strengere miljøkrav en PEFC. Den er driftet som en ideell, internasjonal medlemsorganisasjon og ble stiftet i 1994. Til forskjell fra PEFC krever denne ordningen at hensyn til miljø, samfunn og økonomi likestilles.  

Det er mulig å dobbeltsertifiseres, altså at tømmeret både må oppfylle kravene under PEFC og FSC.

Organisasjoner og partier 

Politiske partier 

De politiske partiene jobber for å utvikle og få gjennomslag for sin politikk. I partiprogrammene deres kan du lese hva de mener om skog og naturmangfold. 

Miljø- og friluftslivorganisasjoner 

En rekke miljø- og friluftslivorganisasjoner i Norge engasjerer seg for skogen. Flere av disse har også lokallag og regionslag som jobber med saker i sitt nærmiljø. Det er det mulig å bli frivillig for å jobbe med skog sammen med andre.