Skogen er mer bare enn trær – den gir oss ren luft, lagrer karbon, beskytter mot flom og er hjemmet til tusenvis av arter. Vi må snakke mer om skog og forvaltningen av den på en ærlig og forståelig måte. Skogbruk er viktig, men vi må også kunne snakke om hvordan ulike måter å drive skogbruk på påvirker livet i skogen.   

Skogen er ikke en uendelig ressurs som vi kan utnytte uten å tenke på hvilke konsekvenser det vil ha. Hvis vi ikke tar vare på den, mister vi ikke bare trær, men også alle de tjenestene skogen gir oss. Vi må vi finne en balanse mellom bruk og bevaring, for vår egen del, for fremtidige generasjoner og for alt som lever der.  

Myte 1: Det blir mer og mer skog   

Når vi hogger skog, vokser det nye trær opp igjen. Men betyr det at vi får mer skog? Vi kan plante nye trær, men vi kan ikke plante en ny skog – i hvert fall ikke slik naturen selv lager den.  Når det plantes trær etter en hogst, plantes det tett i tett med like store småtrær av samme art – som oftest gran. Dette fører til at det blir mange like trær på ett sted, med relativt lite rom for andre arter, sammenlignet med en naturskog. 

Skog er mer enn bare trær. Den er hjemmet til rundt 25 000 arter, med både unge og gamle trær av ulike slag og størrelser, men også stående, liggende døde trær. Noen av dem nesten helt usynlige der de går i ett med skogbunnen. Skog er et komplekst økosystem som har brukt hundrevis av år på å utvikle seg. Definerer vi skog på denne måten, har vi mindre skog i Norge nå enn før. 

Skognæringen har en annen måte å regne på. Hvis man bare ser på trær som tømmer, har mengden trær tredoblet seg siden vi begynte med intensivt skogbruk og flatehogst på midten av 1900-tallet.

Regner vi skog som skogareal, har det holdt seg ganske stabilt. Noen steder hogges det, mens andre steder vokser skogen tilbake, som oftest på gamle jordbruksområder eller i høyden på grunn av klimaendringer eller opphør av seterdrift. Det plantes også skog der det ikke har vært plantet skog før – noe som kan gi ytterligere tap av natur.

Totalt sett foregår det avskoging i Norge. I snitt mister vi flere titalls kvadratkilometer skog hvert eneste år på grunn av nedbygging til veier, næringsparker, hyttefelt og boligfelt, og når skog snauhogges for å legges om til landbruk. 

Myte 2: Det blir mer og mer gammel skog  

En naturskog er skog som aldri har blitt flatehogd. I dag utgjør slike skoger bare 30 prosent av skogarealet i Norge. Resten er skoger som har blitt drevet intensivt, og som i ulik grad kan ses på som treplantasjer. Hvis naturskogene blir hogd, forsvinner de for alltid – de vokser ikke tilbake. Det har vært en dramatisk nedgang i naturskog de siste 25 årene.

De siste 25 årene har en fjerdedel av naturskogene blitt borte, og på Østlandet har over halvparten av de eldste og mest uberørte barskogene blitt hogd. Det hogges i de gjenværende naturskogene for full maskin. Derfor er det viktig at vi beskytter dem gjennom vern før det er for sent.    

Skogbruket regner ofte alderen på en skog ut fra hvor gamle de største og fleste trærne er. På 1800-tallet, før man begynte med moderne skogdrift, hogde man ned de eldste og største trærne, men lot de yngre stå igjen. De trærne som har fått vokse fritt siden den gang, bidrar nå til å gjøre skogen eldre. Derfor kan skogbruket si at det blir mer gammel skog uten at det er direkte feil, men dette er mer på tross av, enn på grunn av, hvordan skogbruket utføres.  

Når arealer som har blitt flatehogd (og gjenplantet med gran) får stå lenge nok, vil de etter hvert klassifiseres som en form for gammel skog. At slike arealer har trær med høy alder betyr ikke at de har like høye naturverdier som i en naturskog. Disse arealene er fattigere og mer ensartede. 

Myte 3: Det er flere døde trær i skogen nå enn før  

Ja, døde trær er faktisk noe vi ønsker oss mer av i skogen! Sammenligner vi mengden døde trær med bunnivået på begynnelsen av 1920-tallet, er det flere døde trær i skogen nå enn for noen tiår siden. Dette er delvis fordi det blir mer død ved i skoger man ikke hogger i, og mindre i skoger som drives intensivt. Sammenligner vi med det vi finner i gammel naturskog, er det langt mindre død ved nå enn før.   

Over 6000 arter lever av døde trær. Derfor er døde trær så viktig for livet i skogen. Vi trenger døde trær i ulike størrelser, fra ulike treslag, og ulike nedbrytningsstadier – både stående og liggende. De bør også ha dødd på ulike måter. Mange av artene som står i fare for å forsvinne, sliter nettopp fordi det ikke finnes nok døde trær av riktig type. Det lever helt andre arter på stående død furu enn det gjør på liggende døde stammer av osp, for eksempel.  

Skogbruket lar noen flere døde trær bli værende i skogen nå enn før, men mange fjernes i forbindelse med skogsdrift, og mangelen på døde trær er fortsatt et problem. Trærne som settes igjen er ofte små og av samme treslag, og gir ikke den variasjonen i livsmiljøer som artene trenger. 

Forrige oppdatering av rødlista for arter viste at over 80 prosent av de truede artene i skogen enten har fått det verre eller har det like ille som før. 

Myte 4: Norge driver et av verdens mest bærekraftige skogbruk

Det er sant at for hvert tre som hogges, så plantes det nye. Men bærekraft handler om mer enn bare å plante nye trær dyrket fram på en planteskole. Skogsområder som har leveområder for rødlistede arter hogges jevnt og trutt, eller bygges ned. Det er ikke bærekraftig.  

Ifølge FNs bærekraftmål skal vi ikke bare tenke økonomi og samfunn inn i bærekraftbegrepet, men også natur. Hvis skogbruket skal være bærekraftig for miljøet, må det skje store endringer.  

Skogen er det økosystemet i Norge som sliter mest. Forskere tror situasjonen bare vil bli verre i årene som kommer. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at skogen vil fortsette å gi oss alle de tjenestene den gjør i dag, som rent vann, oksygen, CO2-lagring og levesteder for tusenvis av arter. Både dagens skogpolitikk, utbygging og klimaendringer bidrar til dette. 

Myte 5: Norsk skogbruk er bra for klimaet  

Her er det mye vi fortsatt ikke vet. Det vi vet er at store trær lagrer mer karbon enn små trær, både fordi de er større og fordi de binder mye karbon i jorda. Vi vet at det er bedre for klimaet å la trærne vokse lenger enn det som er tilfellet i dag. Vi vet at skog fanger CO₂ fra lufta gjennom fotosyntesen og bruker det til å vokse. Trærne samarbeider med sopper i jorda, gjennom noe vi kaller mykorrhiza-sopprot. Gjennom dette samarbeidet lagres mer og mer karbon i jorda jo eldre skogen blir. Faktisk fanger norsk skog mer enn halvparten av alle menneskeskapte utslipp i Norge, og mesteparten av dette – kanskje så mye som 80 prosent – lagres i jorda.   

Når vi hogger gammel skog, brukes noe av tømmeret til langlevde produkter som redskaper eller materialer til å bygge hus. På denne måten holdes karbonet lagret en stund. Men rundt 80 prosent av det som hogges, går til kortlevde produkter som papir og bioenergi, som raskt slipper karbonet ut i atmosfæren igjen.   

På en hogstflate lekker det karbon fra døde planter og hogstavfall. Mykorrhizasoppene som hjalp trærne med å lagre karbon, dør, mens råtesopper tar over og slipper ut enda mer karbon.  

Det kan ta 10–15 år før denne karbonlekkasjen stopper. Etterpå må den nye skogen prøve å fange opp igjen karbonet som har blitt sluppet ut. Dette kan ta tiår eller det kan ta hundre år – avhengig av blant annet vekstforholdene.   

I mellomtiden mister vi også opptaket av karbon som den gamle skogen ville ha stått for hvis den ikke ble hugget.  

Vi kan bruke trevirke i stedet for betong, stål eller fossilt brensel, som slipper ut mye CO₂. Men er denne effekten stor og rask nok til å veie opp for karbonutslippene fra hogsten? Det vet vi ikke ennå.  

Skognæringen påstår at gjødsling av skog hjelper klimaet fordi trærne vokser raskere og tar opp mer karbon. Vi vet for lite om den langsiktige konsekvensen av gjødsling for å kunne si at dette er et godt klimatiltak. Vi vet derimot at ekstra nitrogen skader naturmangfoldet og kan påvirke hele skogøkosystemet negativt. Gjødsling gjør at trærne vokser raskere og får tykkere stammer, men de brede årringene gir dårligere kvalitet på treverket og kortere levetid. 

Lar vi naturskogene våre stå i fred får vi et enormt og voksende karbonlager, viktige levesteder for flere truede og sårbare arter, og vi sikrer at de godene skogen gir oss i dag bevares for dem som kommer etter oss.