Når du kartlegger arter, ser du kanskje bare én sopp, én fugl eller én mose – men i virkeligheten er det du observerer bare en liten brikke i et større bilde. Økologisk kunnskap handler om å forstå arten i sammenheng med miljøet den lever i: hvilke andre arter den samspiller med, hvilke krav den stiller til lys, fuktighet og næring, og i hva slags naturtype den hører hjemme.

I denne delen skal vi se nærmere på hvordan du kan bruke økologisk forståelse til å bli en bedre kartlegger i skogen. Ved å utvikle økologisk blikk, vil du ikke bare finne flere arter – du vil også forstå hvorfor de er der. Og nettopp den innsikten er avgjørende hvis vi skal ta vare på naturen på en god måte.

Økologisk viktige strukturer i skog

Når du kartlegger i skog, er det viktig å rette blikket ikke bare mot artene du finner, men også mot strukturene som gjør det mulig for disse artene å leve der. Mange truede arter er nemlig knyttet til spesielle habitater i skoglandskapet, som bare finnes i skoger med lang kontinuitet og lite påvirkning. Disse kalles økologisk viktige strukturer.

Noen av de viktigste strukturene å se etter er:

🪵 Død ved – både stående døde trær (læger) og liggende stammer som brytes ned over tid. Disse fungerer som bolig, mat og leveområde for et stort mangfold av insekter, lav, sopp og moser.

🌳 Grove, gamle trær – særlig bartrær med krokete greiner, barksprekker og hulrom. Slike trær har ofte høy artsrikdom, og mange arter finnes kun på trær som har vokst i ro over lang tid.

🌲 Flersjiktet skogstruktur – det vil si skog med trær i ulike høyder og aldre. Dette gir variasjon i lys, fuktighet og mikroklima, som igjen gir plass til flere arter.

🏞️ Fuktige partier og bekkekløfter – steder med høy luftfuktighet og stabil temperatur gjennom året. Her finner man ofte arter som er følsomme for tørke og temperatursvingninger, som sjeldne moser og lav.

🍄 Uforstyrret skogbunn – med variert dekke av moser, strøfall, småplanter og sopp. Her lever en rekke arter som er avhengige av lite tråkk og naturlige nedbrytningsprosesser.

Disse strukturene er ofte fraværende i flatehogde skoger, og derfor er det viktig å kjenne dem igjen når du kartlegger. Jo flere slike strukturer du finner, desto større sannsynlighet er det for å finne rødlistede arter eller arter som indikerer høy økologisk verdi.

Urskog, naturskog, kulturskog og plantasje

Skog er ikke bare skog – det finnes store forskjeller i hvor naturlig skogen er, og hvor mye den er påvirket av mennesker over tid. For artskartleggere er det viktig å forstå disse forskjellene, fordi typen skog påvirker hvilke arter du kan forvente å finne.

🌲 Urskog
Dette er skog som aldri har vært flatehogd eller påvirket av moderne skogsdrift. Her finnes naturlige prosesser som vindfall, brann og råte, og trærne får dø og forfalle i fred. Urskog har et rikt og stabilt artsmangfold, men den er svært sjelden i Norge. Faktisk er mindre enn 1 % av den norske skogen urskog i dag.

🌳 Naturskog
Dette er skog som kanskje en gang ble brukt av mennesker, men som over lang tid har fått utvikle seg naturlig igjen. Den ligner urskog i struktur og prosesser, med død ved, gamle trær og stor variasjon. Her er det stor sjanse for å finne rødlistede arter, særlig de som er knyttet til gammel skog og trenger kontinuitet.

🌾 Kulturskog
Dette er skog som har vært påvirket av mennesker gjennom hogst, uttynning eller beiting, men som fortsatt har noe naturlig preg. Her kan det finnes enkelte verdifulle strukturer, men artsmangfoldet er ofte mer begrenset enn i naturskog.

🌲🌲🌲 Plantasjeskog
Dette er ensaldret skog, oftest med gran, som er plantet og drevet som en åker med trær. Trærne er like gamle, vokser tett, og det er lite død ved og variasjon i miljøforholdene. Slike skoger huser færre arter, og det er sjelden du finner rødlistede arter her. Skogene hogges etter ca 80 år (avhengig av bonitet), og flatehogst er den vanligste formen for hogst i disse skogene. Det vil si at alt kappes ned, som korn i en åker.

Som kartlegger er det lurt å lære seg å kjenne igjen disse skogtypene. De gir viktige hint om hvor det er verdt å lete ekstra godt etter sjeldne arter – og hvor det kan være viktigst å dokumentere artsmangfold for å sikre vern.

Nøkkelbiotoper i skog

En nøkkelbiotop er et lite område i skogen som har spesielt stor betydning for biologisk mangfold. Det kan være gamle, fuktige bekkedrag med død ved, en bratt bergvegg med sjeldne lav, eller et lite område med grove, hule løvtrær.
Felles for nøkkelbiotoper er at de har levesteder for arter som er spesielt kravstore, truet eller sårbare, og som ofte ikke finnes i vanlig, påvirket skog. Mange rødlistede arter er avhengige nettopp av slike miljøer, og derfor er nøkkelbiotoper særlig viktige å oppdage og bevare. Det finnes mange typer nøkkelbiotoper, men noen typiske trekk er:

🌲 Gammel skog med høy kontinuitet

🪵 Død ved i ulike nedbrytningsstadier

🌳 Store, gamle trær, særlig løvtrær og bartrær med hulrom og grov bark

💧Fuktige miljøer som bekkekløfter, sig og myrkantskog

🏞️ Bratt terreng, ur og skrenter med mikroklima

☀️ Lysåpne lommer i skogen som gir leveområder for varme- og lyselskende arter

Som artskartlegger er det nyttig å vite hva som kjennetegner en nøkkelbiotop, for der er sjansen for å finne truede og krevende arter størst. Dokumentasjon fra slike områder er ekstra verdifull, både for å sikre arter, og for å gi kunnskap inn i naturforvaltningen.

Nøkkelarter i skog

I et økosystem er ikke alle arter like – noen spiller en spesielt viktig rolle for at helheten i økosystemet skal fungere. Disse kalles nøkkelarter. De påvirker mange andre arter rundt seg, enten direkte eller indirekte, og kan være avgjørende for hele økosystemets struktur og stabilitet. Hvis en nøkkelart blir fjernet kan det resultere i økosystemskifte, og i noen tilfeller økosystemkollaps.

I skog er nøkkelarter ofte arter som:

🍄‍🟫 Skaper leveområder for andre (f.eks. trær med hulrom, eller vedboende sopp som bryter ned død ved)

🌾 Endrer miljøet rundt seg (f.eks. moser som holder på fuktighet, eller arter som påvirker jordsmonn og lysforhold)

🫐 Er matkilde for mange andre arter (f.eks. blåbærlyng, granfrø eller døde insekter)

Eksempler på nøkkelarter i skog:

🌳 Løvtrær, som osp, hassel og eik, gir mat, skjul og leveområder for et stort mangfold av insekter, fugler, lav og sopp.

🌲 Gran, som er vert for mange lav og insekter – og danner mikroklima gjennom skygge og fuktighet.

🍄‍🟫 Vedboende sopp, som flammekjuke og knuskkjuke, bryter ned død ved og gjør næring tilgjengelig for nye arter.

🫐 Blåbær gir næring til en rekke skogsarter, fra smågnagere og fugler til store pattedyr.

🪨 Moser og lav som dekker steiner, bakke eller stammer og holder på fukt, regulerer temperatur og gir grunnlag for mange smådyr og nedbrytere.

🪶 Hakkespettarter, som svartspett, lager hulrom som senere brukes av ugler, meisefugler og flaggermus.

🦫 Beveren former landskapet ved å demme opp bekker, noe som skaper våtmarker og nye leveområder for mange arter.

🐝 Pollinatorer som bier og humler er avgjørende for frøsetting hos blomstrende planter og opprettholdelse av artsrikdom.

🐺 Ulven regulerer bestander av hjortedyr ved å ta ut syke og svake individer, noe som bidrar til en friskere og mer balansert økologi.

Å registrere nøkkelarter gir ikke bare informasjon om hvilke arter som finnes, det sier også noe om kvaliteten på økosystemet. Mange nøkkelarter finnes bare i skog med bestemte strukturer, som død ved eller lang kontinuitet, og er derfor også indikatorer på verdifulle naturtyper.
Som kartlegger er det nyttig å lære seg hvilke arter som kan være nøkkelarter, og merke seg hvordan de henger sammen med andre arter og strukturer i naturen. Når du finner en nøkkelart, har du ofte også funnet et hotspot for biologisk mangfold.

Ulike naturtyper i skog

Skog kommer i mange varianter, og hver naturtype har sine egne arter og økologiske særtrekk. Når du kartlegger i skog, er det nyttig å kjenne igjen hvilken type skog du befinner deg i, fordi det gir deg hint om hvilke arter du kan finne.

Noen utvalgte naturtyper i skog:

Gammel granskog
Artsrik skog med mye død ved, lav og sopp.

Gammel furuskog 
Åpen, lys skogtype med tørrere forhold og mange insekter og lav.

Kalkbarskog
Sjelden skogtype med kalkrik grunn, gir livsgrunnlag for krevende lav, moser og sopp.

Gammel boreal løvskog
Dominert av bjørk, rogn og osp; viktig for mange vedboende sopp og insekter.

Sumpskog
Fuktig skog i sig og myrkant, hjem for mange moser og fuktkrevende arter.

Edelløvskog
Næringsrik skog med eik, bøk, alm, ask og lind; høy artsrikdom og mange rødlistede arter.

Bekkekløfter 
Fuktige, skyggefulle raviner med stabilt mikroklima; hotspot for sjeldne lav, moser og sopp.

Tips til videre læring

Når du bygger økologisk kunnskap, lærer du å se mer enn enkeltarter. Du begynner å legge merke til sammenhenger og mønstre: hvordan arter henger sammen med strukturer, miljøforhold og hverandre. Du ser at en liten lav på en død gren kanskje forteller noe viktig om hele skogområdets tilstand.

Denne innsikten gjør deg ikke bare til en bedre kartlegger – den gjør deg til en naturkjenner. Og den gjør artsfunnene dine mer verdifulle, fordi de settes inn i en større sammenheng.

Det tar tid å utvikle blikk for naturens sammenhenger og å bygge kunnskap om skogens økologi, men her er noen tips til litteratur og nettsteder som kan gi deg verdifull innsikt på veien:

Bøker og rapporter:
Artsmangfold i skog – en håndbok om signalarter på Østlandet
Helene Lind Jensen, Erik Offert Kagge & Maria Hertzberg

Natur i Norge – variasjon satt i system
Anette Edvardsen, Harald Bratli, Anders Bryn, Børre Dervo, Lars Erikstad, Rune Halvorsen, Peter Horvath, Trond Simensen, Olav Skarpaas, Thijs Christiaan van Son, Anders Kvalvåg Wollan

Skogen – Om trær, folk og 25 000 andre arter
Anne Sverdrup-Thygeson

Vurdering økologisk tilstand for skog i Norge i 2020
Erik Framstad, Håkan Berglund, Rannveig Margrete Jacobsen, Simon Jakobsson, Mikael Ohlson, Anne Sverdrup-Thygeson, Joachim Töpper

I neste del skal du lære mer om ulike artsgrupper, og hvordan du kan finne frem til hvilke arter du faktisk har observert.