Først og fremst – hva er egentlig en art?

Du har sikkert hørt ordet mange ganger – men hva betyr det egentlig? Kort sagt er en art den grunnleggende enheten i biologien. Det er det som skiller etasjemose fra furumose, eller gransanger fra løvsanger. Å forstå hva en art er, hjelper oss å sortere og forstå alt liv på jorda.

Den vanligste definisjonen er at to individer tilhører samme art hvis de kan få fruktbart avkom sammen, men dette er ikke et godt kriterium for mange arter av for eksempel planter og sopp. En bedre definisjon er at en art er en gruppe organismer som tilhører samme grein på livets tre: de har en felles evolusjonshistorie som skiller seg tydelig fra historien til andre slike grupper. 

Vitenskapelige og norske navn

Alle arter har sitt helt unike vitenskapelige navn, som består av to deler: slektsnavn og artsepitet – litt som etternavn og fornavn. Som Homo sapiens (menneske) eller Erithacus rubecula (rødstrupe).

Slektsnavnet sier noe om hvilken gruppe arten tilhører, mens artsepitetet skiller den fra andre i samme slekt. Noen ganger får arter navn som forteller hvor de lever eller hvordan de ser ut, og de kan til og med være oppkalt etter kjente personer. Som edderkoppen Acanthogonatus messii, navngitt etter fotballspilleren Lionel Messi.

De fleste arter har også norske navn, og det holder ofte å kjenne disse. Men lærer du det vitenskapelige navnet, får du samtidig hint om slektskap. Som hos disse kråkefuglene:

• Kråke: Corvus cornix
• Ravn: Corvus corax
• Kaie: Coloeus monedula

Som vi kan se her er kråke og ravn er i samme slekt (Corvus), mens kaia er i en annen – selv om de alle er i kråkefamilien.

Systematikk – hvordan arter organiseres

Arter er organisert i et taksonomisk system, som hjelper oss å forstå slektskap og forskjeller mellom dem. Systematikken er hierarkisk, fra bredt til smalt, og de vanligste taksonomiske nivåene du vil støte på er:

Rike
Rekke
Underrekke
Klasse
Orden
Familie
Slekt
Art

Hvis vi da ser på kråka som eksempel igjen, er den organisert slik systematisk:



Rike Dyreriket
Rekke Ryggstrengdyr
Underrekke Virveldyr
Klasse Fugler
Orden Spurvefugler
Familie Kråkefamilien
Slekt Corvus
Art Kråke (Corvus cornix)

Systematikken gjør det lettere å navigere i mangfoldet av liv, og finne ut hvem som er i slekt med hvem. Dette gir deg som kartlegger et verdifullt rammeverk når du bestemmer arter i felt. Det er ikke alltid man klarer å bestemme artsbestemme et individ, men da kan man registrere funnet på et annet taksonomisk nivå, som slekt.

Hvor mange arter finnes i Norge?

I dag kjenner vi til 46 891 arter i norsk natur. Noen er lette å skille fra hverandre, andre er mer krevende. Men med litt erfaring, en god flora eller app og en dose nysgjerrighet, kan hvem som helst bli en dyktig kartlegger. Du trenger ikke mastergrad i biologi.

Og det beste? Vi har ikke funnet alt ennå.

Forskere tror vi bare kjenner til rundt 65 % av artene i Norge. Det betyr at over 25 000 arter fortsatt er uoppdaget. Blant disse kan det skjule seg arter som er viktige for økosystemene, for medisinsk forskning eller som vi rett og slett ikke visste vi delte landet med. Tenk at du kan oppdage noen av disse!

Arter kan være både livskraftige, truet og fremmede

Når du kartlegger arter, er det nyttig å vite hvordan de vurderes i Norge. Noen arter er vanlige og klarer seg godt. Andre er truet, som kan bety at de er i ferd med å forsvinne. Og noen er fremmede, som betyr at de ikke hører naturlig hjemme i norsk natur.

Rødlista
Rødlista er en vurdering av hvilke arter som står i fare for å dø ut i Norge. Når du søker opp en art på Artsdatabanken.no, får du opp en kode som viser hvilken kategori arten tilhører:

• LC = Livskraftig
• NT = Nær truet
• VU = Sårbar
• EN = Sterkt truet
• CR = Kritisk truet
• RE = Regionalt utdødd

Jo høyere opp på skalaen, desto større er risikoen for at arten forsvinner fra norsk natur.

Når du kartlegger og rapporterer truede arter, bidrar du med viktig kunnskap om hvor de finnes, som igjen gir grunnlag for bedre naturvern.

Fremmedartslista
Fremmedartslista viser arter som er spredt til Norge ved hjelp av mennesker, bevisst eller tilfeldig, og som kan true naturmangfoldet. Noen fremmede arter gjør liten skade, mens andre kan fortrenge stedegne arter eller endre økosystemer.

På artsdatabanken får du også opp koder for de fremmede artene, som viser hvilken risiko-kategori de tilhører:

• SE = Svært høy risiko
• HI = Høy risiko
• PH = Potensiell høy risiko
• LO = Lav risiko
• NK = Ingen kjent risiko
• NR = Ikke risikovurdere

Eksempler er hagelupin (SE), parkslirekne (SE) og vinbergsnegl (HI).

Som kartlegger er det viktig å kjenne igjen fremmede arter, og gjerne rapportere dem – særlig hvis de opptrer i stort omfang eller på nye steder.

Hvorfor er kartlegging viktig?

For at arter ikke skal forsvinne, må vi vite hvor de finnes. Hver gang noen rapporterer et funn, enten det er en lav i en furuskog eller en uvanlig bille under en stein, bidrar det til en bedre forståelse av naturen.

Kartlegging handler ikke bare om å oppdage ting, men om å ta vare på naturen rundt oss. Og det kan du være med på.

Hva er artskartlegging?

Ulike arter spiller ulike roller i naturen, og hvilke arter som finnes i et område kan si mye om hvordan naturen har det. Artskartlegging handler om å finne planter, dyr og sopp i naturen, identifisere hvilken art det er, og registrere funnet i en digital database. Hver observasjon blir en del av en felles kunnskapsbase som brukes av forskere, forvaltning og naturinteresserte over hele landet.

Målet er å skape bedre oversikt over hvor artene finnes, og dermed få innsikt i tilstanden til det biologiske mangfoldet i Norge.

Artskartlegging skjer ute i felt – rett og slett ved å gå på artsjakt. Det kan du gjøre nesten hvor som helst: i nærskogen bak huset, mens du venter på bussen eller på telttur langt inne i gammelskogen.

Du kan kartlegge alene eller sammen med andre, som en del av organiserte turer, kurs eller dugnader. Noen leter bredt etter alt de finner, mens andre fokuserer på én artsgruppe – som lav, fugl eller insekter. Uansett metode handler artskartlegging om å lære mer om naturen – og å bidra til å ta vare på den. For når vi vet hvilke arter som finnes hvor, kan vi også beskytte dem bedre.

I Norge finnes det nasjonale systemer som samler og tilgjengeliggjør kartleggingsdata. Artsobservasjoner.no er en rapporteringstjeneste hvor kartleggere (amatører eller eksperter) kan registrere sine egne artsfunn. Hvordan man kan gjøre dette kommer vi tilbake til i del 3. Det registreres i snitt 5000 nye funn hver dag i Artsobservasjoner, og mange av disse funnene kvalitetssikres av eksperter.

Funndata fra Artsobservasjoner (og andre digitale databaser) blir synlige på Artskart.no, en kartløsning der man kan se hvilke arter som allerede er registrert i Norge. Artskart er kjekk å bruke til for eksempel å finne ut av hvilke områder som er dårlig kartlagt, eller hvor det tidligere er funnet mange rødlistede arter.

Hvem kan kartlegge?

Artskartlegging er ikke bare for biologer og eksperter – alle kan bidra. Faktisk er det frivillige som står for mesteparten av artskartleggingen i Norge! Og funnene vi gjør kan få stor betydning.

Data fra artskartlegging brukes når myndigheter og forskere skal vurdere utbygging, planlegge skogbruk eller finne ut hvor det trengs naturvern. Har du for eksempel dokumentert en truet art i et område som står i fare for utbygging, kan det føre til at planene endres, eller stoppes helt. Hver observasjon teller.

Lær i ditt eget tempo

Du trenger ikke kunne alt fra starten. Det tar tid og erfaring å bli trygg i felt. Begynn gjerne med lette arter, som er enkle å kjenne igjen og ikke lett forveksles med andre. Etter hvert kan du spesialisere deg mer, og bli tryggere på artsbestemmelse.

Det kan være lurt å velge én eller noen få artsgrupper du fokuserer ekstra på – for eksempel fugl, sopp, lav eller insekter. Alle kan ikke ha kunnskap om alt, men hvis flere har kunnskap om noe, kan vi få kartlagt enda mer natur. 

Du kan gjøre en forskjell

Jo flere som kartlegger, jo bedre oversikt får vi over naturen vår. Derfor trengs det flere som deg. Og hvem vet – kanskje er det nettopp du som en dag finner en art som aldri før er oppdaget i Norge? Eller dokumenterer noe viktig som beskytter natur i ditt nærmiljø? Med artskartlegging kan du faktisk gjøre en stor forskjell.