Skog 

Ofte defineres skog som et område der trærne står mindre enn 6 meter fra hverandre og kan bli minst fem meter høye. Samtidig er skogen mye mer enn bare trær. Den er hjemmet til et mylder av dyr, sopp, lav, insekter og mikroorganismer som lever både under og over bakken, og i døde og levende trær. I Norge er det faktisk 27 000 arter som lever i skogen og er en del av skogens økosystem. 

Urskog  

Urskogsnær naturskog, som i dagligtalen kalles urskog, er skog som ikke har synlige spor etter menneskelige inngrep og som aldri har vært hogd. Kun mellom 1,7 til 1,9 prosent av norsk skog regnes som urskogsnær.

Naturskog 

Skog som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, som aldri har vært flatehogd og der skogens naturlige økologiske prosesser dominerer. Naturskogen utgjør omtrent 30 prosent av dagens produktive skogområder. 

Eventyrskog   

Skog med særlig høy opplevelsesverdi. Begrepet ble lansert av Naturvernforbundet, og er ikke vitenskapelig basert. 

Gammelskog  

Det finnes ingen omforent definisjon av gammelskog, men det brukes ofte om skog som er eldre enn 160 år. Kun fire prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år.  

I Artsdatabanken sin definisjon av gammelskog er det satt ulike aldersgrenser for ulike typer skog. I for eksempel gran- eller furudominert skog med lav bonitet (vekstforhold) er gammelskog eldre enn 180 år, mens for bjørk i områder med høy bonitet er grensen satt til 85 år. 

Produktiv skog 

Skog der det er mulig å drive skogsdrift med økonomisk gevinst fordi vekstforholdene for trærne er gode nok til at de klarer å vokse med mer enn en kubikkmeter trevirke, inkludert bark, per hektar i året. Omtrent 75 prosent av norsk skog regnes som produktiv skog. Skog som ikke er produktiv kalles for uproduktiv skog.   

Produksjonsskog 

I en produksjonsskog drives det skogbruk med et hovedformål om å produsere tømmer. Om lag 70 prosent av den produktive skogen er produksjonsskog. Det varier hvor intensivt produksjonsskogen er drevet og i hvor stor grad økosystemene er endret, men all produksjonsskog er tydelig påvirket av mennesker i nyere tid.

Plantasjeskog 

Skog som er plantet eller sådd av mennesker, gjerne etter gjennomført flatehogst.  Plantasjeskogen består av kun en eller to tresorter i samme størrelse og alder som er plantet i rette rader med lite mellomrom. Plantasjeskogen inngår i kategorien produksjonsskog. Slike skoger preges av lite biologisk mangfold. Det er gjerne lite eller ingen bakkevegetasjon fordi trærne står så tett at lite lys slipper til på bakken.

Ensjiktet og flersjiktet skog 

Sjikting av skog handler om hvor variert høyde det er på trærne i skogen. I en ensjiktet skog er de fleste trærne i omtrent samme høyde, mens en flersjiktet skog har mer variert størrelse og alder på trærne. Flersjiktede skoger har som regel rom for langt mer biologisk mangfold enn ensjiktede skoger. For eksempel er en plantasjeskog ensjiktet, mens en naturskog er flersjiktet.  

Åpen hogst 

Ved åpen hogst står det igjen mindre enn 16 trær per dekar. Åpen hogst inkluderer flatehogst og frøtrestillingshogst. Disse hogstformene skaper en mer ensjiktet skog og er de mest skadelige hogstformene med tanke på naturmangfold, karbonlager og økologiske prosesser. 

Flatehogst 

Ved flatehogst fjernes nesten alle trærne i hogstområdet før det plantes nye trær. Flatehogst er den vanligste hogstformen i Norge og gjennomføres stort sett i granskog. Ved flatehogst er hogstområdet minst 60-70 meter bredt. Dermed endres det lokale klimaet  i området.  NIBIO beregner at mellom 27-34 prosent av all skog og 38-47 prosent av all produktiv skog har vært flatehogd siden 1940.

Frøtrestillingshogst 

Ved frøtrestillingshogst fjernes flertallet av trærne i hogstfeltet, mens noen blir etterlatt for å forsyne området med nye frø. Dermed slipper man å plante nye trær etter hogst. Når nye planter kommer opp, hogges ofte frøtrestillingstrærne, og man ender opp med en ensjiktet skog på samme måte som etter en flatehogst. Om frøtrærne ikke tas ut vil man uansett få en skog med kun to sjikt, som ikke er nok til å være en flersjiktet skog. Denne hogstformen er vanligst i furuskog. 

Fleralderskogbruk  

Fleralderskogbruk er en samlebetegnelse for skogbruk hvor det brukes hogstformermer som gir en flersjiktet skog. Det vil si at det til enhver tid bevares trær i ulik alder og størrelse innenfor samme område. Derfor er fleralderskogbruk mindre skadelig for naturmangfoldet enn hogstformer som skaper en ensjiktet skog. 

Lukket hogst  

Lukket hogst defineres ved at det etterlates minst 15 trær per dekar, eller at størrelsen på hogståpningen er mindre enn to dekar. Det kalles lukket hogst fordi kronetaket, det vil si det sammenhengende laget av trekroner, forblir mer lukket enn ved åpen hogst. Lukket hogst utgjør i dag mindre enn 7 prosent av den totale hogsten i Norge, men er anslått å være egnet for 38 prosent av det produktive skogarealet. 

Lukket hogst er en samlebetegnelse på en rekke hogstformer, for eksempel  kontinuitetskogbruk, bledningshogst, plukkhogst, skjermstillingshogst og selektiv hogst. Det er vesentlige forskjeller på disse hogstmetodene og hvilken innvirkning de har på naturmangfoldet.  

Selektiv hogst 

Selektiv hogst er en samlebetegnelse på hogstformer som bevarer trær med ulike størrelser og alder. 

Plukkhogst 

Ved plukkhogst hogges modne trær som kan gi verdifullt tømmer, mens resten av trærne etterlates slik at de kan vokse videre og høstes senere. 

Bledningshogst 

Ved bledningshogst hogger man trær i ulike størrelser, slik at den flersjiktede skogstrukturen bevares.  

Skjermstillingshogst 

Etter skjermstillingshogst står det igjen 16-40 trær per dekar. Disse trærne forsyner området med nye frø og lager skygge slik at nye trær lettere kan etablere seg. Når de nye trærne har oppnådd en viss størrelse, gjerne en halv meter, hogges skjermtrærne som ble etterlatt ved forrige hogst. Dette etterlater en relativt ensjiktet skog med trær i lik alder og størrelse, noe som er negativt for det biologiske mangfoldet. 

Livsløpstrær 

Dette er trær som i utgangspunktet skal stå urørt når det gjennomføres hogst, av hensyn til det biologiske mangfoldet. Trærne skal bli værende i skogen også etter at de dør. Sertifiseringsordningene FSC og PEFC krever at det settes igjen 10 livsløpstrær per hektar. 

Nøkkelbiotop 

Et område det er særlig viktig å bevare av hensyn til det biologiske mangfoldet. Det kan være fordi det inkluderer sjeldne og truede arter eller naturtyper, eller signalarter som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. 

Suksesjon 

Betyr “forandring over tid” og handler om hvordan sammensetningen av arter endrer seg over tid i et område, ofte etter en større forstyrrelse som skogbrann, stormfelling eller flatehogst. 

Bonitet 

Et mål for skogens produksjonsevne eller hvor stor tilvekst trærne har. I en skog med høy bonitet er det gode vekstforhold, mens i skog med lav bonitet er det tregere vekst. Det drives sjeldent skogbruk på de laveste bonitetene da trærne ikke vokser fort nok til å være produktiv og derfor ikke gir økonomisk gevinst.   

Hogstklasse 

Hogstklasser er en måte å dele produksjonsskogen inn i ulike stadier, basert på alder og bonitet. Den deler skogen inn i fem hogstklasser. Hogstklasse 1 betegner skog som nylig har vært plantet eller sådd. Skog i hogstklasse 5 anses som hogstmoden, det vil si at den er klar til å hogges. 

Markberedning 

Markberedning er en teknikk der man bruker gravemaskin for å grave i og snu på det øverste jordlaget – i striper eller i flekker – sånn at trærne som plantes lettere kan vokse til. Markberedning er skadelig for det biologiske mangfoldet, spesielt for artene som lever under bakken.   

Naturtyper 

Naturen i Norge blir delt inn i ulike kategorier, kalt naturtyper. Hver naturtype betegner et område med ensartet natur og alle artene og miljøfaktorene som finnes i det området. Eksempler på slike naturtyper er sanddyner, fjellhei og tareskog. 

Utvalgte naturtyper 

Naturmangfoldloven gjør det mulig å velge naturtyper det skal tas spesielt hensyn til. Det kan være fordi naturtypen er truet, spesielt viktig for enkelte arter, eller fordi Norge har et særlig ansvar for å beskytte den naturtypen. Da kalles det for en utvalgt naturtype. 

Norsk rødliste for arter 

En oversikt over arter som risikerer å dø ut i Norge. Kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU), betegner de artene som har størst risiko for å dø ut. Disse artene refereres til som truede arter. I tillegg inkluderer rødlista kategoriene nær truet og datamangel, der arter enten er i tilbakegang (NT) eller man ikke har nok kunnskap til å si om bestanden er stabil eller i tilbakegang (DD). 48 prosent av de truede artene i Norge lever i skog.

Norsk rødliste for naturtyper 

Den siste rødlista for naturtyper kom i 2025. Den viser at 44 prosent av Norges naturtyper er på rødlista. Arealendringer er hovedårsaken til dette. Klimaendringene er også en viktig og økende trussel.