Du trenger verken doktorgrad eller mange år i felt for å bli artskartlegger. Det viktigste er nysgjerrighet og lysten til å lære. I denne delen får du tips til hvordan du kan bli en trygg og flink kartlegger. Underveis i modulen vil du få øvelser (✅) du kan gjennomføre for å ta konkrete steg mot å bli en kartlegger.

Viktige ferdigheter og egenskaper

En god kartlegger…

…legger merke til detaljer. Fra små insekter på barken til fuglesang høyt oppe i trærne. Evnen til å se, høre og oppdage utvikles med trening.

…er tålmodig og systematisk. Noen ganger tar det tid å finne det du leter etter, eller være sikker på hva du har funnet. Erfaring og øvelse gjør både artsjakt og artsidentifisering enklere.

…er nøyaktig. Tid og sted må dokumenteres presist, og du må sikre at arten er riktig bestemt. Du har selv ansvar for det du rapporterer, selv om mange funn dobbeltsjekkes på artsobservasjoner.no.

…kan bruke verktøy. Du trenger faktisk ikke huske alle arter utenat, det viktigste er å kunne bruke floraer, apper og artsnøkler for å finne svar.

…lærer av andre. Kartlegging er ofte en laginnsats. Det er mye å hente i fellesskap med erfarne kartleggere, for eksempel gjennom foreninger som Birdlife, Norsk Botanisk Forening, Norges Sopp- og Nytteveksforbund, Norsk Zoologisk Forening eller Norsk Entomologisk Forening.

… er ydmyk og er ærlig om hva hun eller han ikke vet. Ingen spørsmål er for dumme, og det skader aldri å dobbelsjekke om et funn er riktig. Ikke vær redd for å ta kontakt med eksperter!

…har respekt for naturen og forstyrrer den minst mulig. Har du plukket opp en stein eller flyttet på en død stokk for å lete etter arter – legg dem tilbake igjen etterpå.

✅ Øvelse 1: Den gode kartleggeren
Noter ned hvilke styrker og svakheter du har som kartlegger, og sett deg et mål for hva slags type kartlegger du ønsker å bli. 

Tren opp observasjonsevnen

Gode kartleggere har en helt egen evne til å observere naturen rundt seg, og dette er noe du kan trene opp. Jo mer bevisst du er på å observere naturen, jo mer vil du legge merke til: en bevegelse i gresset, et merkelig mønster på et blad, en lyd fra tretoppene. Med kunnskap om ulike artsgrupper, vil du også lettere kunne vite akkurat hva du skal se etter. 

Neste gang du er ute, stopp opp og se deg rundt. Hva vokser på bakken? Hvilke lyder hører du? Notér gjerne funnene dine, selv om du ikke vet navnene. En god øvelse er å velge én artsgruppe, for eksempel fugler, og fokusere på å oppdage så mange som mulig med syn og hørsel. Neste gang kan du prøve sopp, insekter eller planter. Slik lærer du å gjenkjenne mønstre, former og variasjoner.

Det er også mye å hente på å øve sammen med andre – bli med på naturvandringer eller kurs. Erfarne artsjegere kan gi tips og peke ut detaljer du ellers ville oversett.

✅ Øvelse 2: Se med nye øyne
Ta med en notatblokk ut i naturen. Skriv eller tegn alt du ser og hører – spesielt det du aldri har lagt merke til før. Hvor mange «nye» arter kan du oppdage?

✅ Øvelse 3: Tell forskjeller
Tell hvor mange ulike arter du kan finne av planter, sopp og dyr. Det spiller ingen rolle om du ikke kjenner navnene, fokuser på å se forskjeller og variasjon. Sett en strek for hver ny observasjon i de ulike artsgruppene.

✅ Øvelse 4: Finn og bestem én art
Oppdag én art du aldri har sett før, og prøv å finne ut hva det er. Bruk en flora, en artsnøkkel (du finner et utvalg i del 5) eller en app som Artsorakelet til å snevre inn mulighetene.

Hvordan gå frem i felt?

Å jobbe systematisk ute i felt gjør kartleggingen både morsommere og mer presis. Med litt planlegging på forhånd og gode rutiner underveis, får du mer ut av innsatsen og bedre data.

🗺️ Før du går ut: Lag en plan
Lag en plan. Tenk gjennom hvor du vil kartlegge, og hvilke habitater du vil fokusere på. Er det barskog, blandingsskog, bekkedrag eller døde trær du skal undersøke? En enkel plan gjør det lettere å jobbe målrettet. Pakk med nødvendig utstyr til kartleggingen (mer om utstyr litt lenger nede).

📸 🔎 I felt: Jobb systematisk
Del gjerne området inn i soner eller følg en rute, slik at du ikke overser noe. Se høyt og lavt, under steiner, på bark, i skogbunnen og titt opp i trekronene. Ulike arter finnes til ulike tider og steder (vårblomster, sommerinsekter, sopp om høsten etc.), så det kan lønne seg å besøke samme område flere ganger i løpet av sesongen. Ta gode bilder av det du finner, og samle eventuelt inn ukjente arter på en forsvarlig måte for sikker identifikasjon senere. En metode er å ha med små papirposer eller bokser/glass for prøver – da kan du ta med f.eks. en liten sopp eller mose hjem for å studere nøye (husk å merke prøven med sted og dato). 

Ved hvert funn, noter:
Artsnavn (hvis kjent)
Dato og funnsted (koordinater og stedsnavn)
Tilleggsinformasjon (avhengig av organismegruppe), for eksempel voksested for sopp, livsstadium for insekter eller antall individer for fugl

Bruk av koordinater
Du kan bruke mobilens GPS for å stedfeste funn, men vær klar over at nøyaktigheten kan variere. Oppgi gjerne et slingringsmonn på rundt 25 meter dersom du bruker mobilkoordinater.

💻 Etter turen
Gå gjennom notatene dine mens alt er ferskt. Sjekk arter du er usikker på med litteratur, apper eller ved å spørre erfarne kartleggere. Deretter kan du registere og publisere funnene i Artsobservasjoner.

En strukturert tilnærming sikrer høy kvalitet på det du rapporterer, og dette skal vi lære mer om i neste del: Rapportering av arter.

✅ Øvelse 5: Gjennomfør en test-kartlegging
Planlegg og gjennomfør en test-kartlegging. Sett deg et mål om et område og en artsgruppe du skal lete etter. Øv deg på å notere ned dato, tid og stedskoordinater, og ta bilder av artene du finner. 

Verktøy og utstyr til kartlegging

Artskartlegging krever bruk av både digitale verktøy og noen ganger feltutstyr. Her går vi gjennom noe av utstyret og metodene kartleggere bruker, og viktige etiske hensyn ved innsamling.

Digitale verktøy

📍 Artsobservasjoner.no
Dette er hovedverktøyet for å registrere artsfunn i Norge. Du lager en personlig konto, laster opp funn med artsnavn, bilder, sted og dato, og bidrar til den nasjonale artsdatabasen. Både forskere og forvaltning kan bruke data du har publisert gjennom Artsobservasjoner.

🗺️ Artskart.no
Et kartverktøy der du kan se hvor arter er registrert, og dermed oppdage «hvite flekker» på kartet som trenger mer kartlegging. Du kan også sjekke om sjeldne arter er funnet i nærheten før. Dataene i Artskart kommer fra både Artsobservasjoner, universitetsmuseene og andre databaser med artsfunn.

🌱 Naturbase.no
Miljødirektoratets karttjeneste over verneområder, naturtyper og viktige naturverdier. Her kan du legge på kartlag som «Naturskog», som viser skog som ikke er flatehogd siden 1940. Det er også et godt sted å lete etter rødlistede arter.

🔍 Artsdatabanken.no
En gullgruve for artskunnskap. Her finner du Rødlista, Fremmedartslista, samt faktaark om arter og digitale nøkler for identifikasjon gjennom Arter på Nett. En super ressurs hvis du ikke har stor boksamling selv.

🤖 Artsorakelet (app)
Et bildegjenkjenningsverktøy for artsbestemmelse, laget av Artsdatabanken og Naturalis. Den gir deg forslag med sikkerhetsprosent – men husk: dobbeltsjekk alltid! Appen er bedre på noen grupper enn andre.

🦋 Artsjakten.no
En nybegynnervennlig portal for deg som vil lære 100 vanlige arter. Her kan du teste deg selv og bli kjent med artsmangfold på en enkel og morsom måte.

📱 Andre digitale hjelpemidler

• Kart-apper som Norgeskart eller Norgeskart Friluftsliv hjelper deg å orientere deg, se verneområder og eiendomsgrenser, samt notere ned koordinater.
• GPS/mobil brukes for å få koordinater til funnstedet (men husk slingringsmonn på ca. 25 m ved mobilbruk).
• Merlin Bird ID (app) hjelper deg å kjenne igjen fuglearter via sang – perfekt på fugleturer!

✅ Øvelse 6: Forbered mobilen til kartlegging
Last ned og gjør deg kjent med nyttige apper og nettsteder som kan hjelpe deg i kartleggingen.

Feltutstyr

Hva du bør ha med deg i felt, avhenger av hvilke arter du ser etter, men noen ting er nyttige uansett.

📝 Notatbok og blyant
Uunnværlig i felt. Skriv ned funn, observasjoner og lag skisser underveis, spesielt når du ikke får registrert digitalt der og da. En enkel tegning av detaljer og kjennetegn kan være gull verdt senere.

📷 Kamera eller mobil
Bilder dokumenterer funnet ditt og hjelper med identifisering. Ta både oversiktsbilde og nærbilde av detaljer. En mobil fungerer godt for det meste, men en makrolinse er nyttig for små kryp og detaljer.

🔍 Lupe
En håndlupe (10x eller mer) gjør det mulig å se detaljer på lav, moser og smådyr som ellers er vanskelig å oppdage.

🪞 Håndspeil
Overraskende nyttig! Med et lite speil kan du titte under stokker, inn i hulrom og andre mørke steder der arter gjemmer seg.

📍 GPS eller kartapp
Nøyaktig stedfesting er viktig. Du kan bruke mobilens GPS eller en egen enhet. Sørg for å lagre koordinatene sammen med funnet.

📚 Feltguider
En liten bok i sekken kan være til stor hjelp. Ta med en flora, soppbok eller fuglebok, gjerne tilpasset den artsgruppen du ønsker å fokusere på. Det er lettere å bestemme arten når du har den foran deg.

👜 Oppsamlingsutstyr
Papirposer eller slukbokser til planter og sopp (unngå plast – det gir lett mugg). Små glass, rør eller tomme syltetøyglass til insekter. Husk å merke alle prøver med sted og dato.

🦋 Insekthov
En insektshov gjør det mulig å fange flyvende insekter som edderkopper, bier, øyenstikkere og sommerfugler, uten å skade dem.

🔭 Kikkert
Et must for fuglekartlegging. Med en god håndkikkert kan du observere fugler på trygg avstand, uten å forstyrre dem.

Du trenger ikke alt utstyret for å komme i gang. Mange begynner med bare en notatblokk, et mobilkamera og kanskje en lupe. Det viktigste er å komme seg ut og begynne å observere. Etter hvert som du får mer erfaring og interesse for spesifikke artsgrupper, kan du supplere med utstyr som passer dine behov.

Nettbutikker som Natur og Fritid har et godt utvalg av feltutstyr til kartlegging, fra luper og fuglekikkerter til bøker og GPS.

Etiske hensyn ved kartlegging

Når du kartlegger arter og beveger deg i naturen, har du ansvar for å forstyrre minst mulig. God kartlegging skjer med respekt, både for arter, leveområder og grunneiere.

🐾 Sett arten først
Plukk eller fang aldri mer enn nødvendig. Er arten sjelden eller truet? Da er det ofte best å dokumentere med bilde fremfor å samle inn prøver. Unngå å skade leveområdene – legg tilbake stein, død ved eller mose etter at du har undersøkt dem. Der bor det gjerne små liv som er avhengige av skjul.

📜 Kjenn til lover og regler
Mange arter er fredet, som flere norske orkidéer. Noen arter kan ikke samles inn uten tillatelse. I verneområder gjelder egne regler. Små prøver for identifisering er som regel greit, men vær alltid bevisst på hva du tar med deg og sjekk om arten er rødlistet eller fredet først.

🐜 Human håndtering av smådyr
Skal du samle insekter eller andre smådyr for artsbestemmelse, gjør det på en skånsom måte. Ofte holder det å ta bilde og slippe dyret fri igjen. Hvis du må avlive for å identifisere, må det gjøres humant, for eksempel ved å legge glasset i fryseren i minst et døgn, eller ved å legge insektet i sprit (70%).

🚫 Vis respekt for sted og eierskap
Allemannsretten gir deg lov til å ferdes og gjøre enkel innsamling i naturen, men vær oppmerksom på skilting, verneforskrifter og private områder.

Husk: Som kartlegger er du gjest i artenes hjem. Etterlat skogen slik du fant den!

Videre skal du lære mer om hvordan du registrerer arter.