Skog er et viktig økosystem som sirkulerer og renser vann og luft og hindrer ras og flom. Den også et enormt karbonlager!

Alt liv på jorden er bygd opp av blant annet karbon. Karbon har en sentral rolle i den viktigste kjemiske prosessen på jorda – nemlig fotosyntesen. Dette er noe alt liv er helt avhengig av.

Når et tre dør og blir liggende i skogen, så brytes karbonet sakte ned og deler av det går tilbake til atmosfæren, før det blir tatt opp av nye planter.

Lagrer mer karbon enn noen annen skog

Det boreale barskogbeltet er navnet på et belte av barskog som strekker seg rundt den nordlige delen av jordkloden. Barskogbeltet begynner i Norge, fortsetter via Sverige og Finland, for så å gå gjennom hele Russland og videre til Alaska og Canada.

Dette er jordas største sammenhengende skogområde. Det er også det største karbonlageret som finnes i skog.

Når det snakkes om karbonlagring i skog her hjemme og internasjonalt, er det ofte i tilknytning til tropiske regnskoger. At skogene her i nord lagrer mer karbon enn tropisk regnskog er ikke like kjent.

I tropisk regnskog lagres det meste av karbonet i trærne. I skogene vi har her hjemme lagres opptil 80 prosent av karbonet i jorda. Bare 20 prosent lagres i trær, busker, moser og lyng.

Trærnes gode samarbeidspartner

Karbonlagringen i jorda skjer gjennom et samarbeid mellom trærne og sopp, gjennom det som kalles mykorrhiza eller sopprot.

Soppen danner et sopprotsystem som bidrar til å frakte karbon fra trærnes røtter og ut til jordsmonnet, i tillegg til at soppen nyttiggjør seg karbonet som trærne produserer. Det enorme sopprotsystemet kan i tillegg fange opp vann og næringsstoffer i jorda, og frakte dette tilbake til trærne. Det er vinn-vinn for begge parter.

Nede i bakken går nedbrytningen av karbon sakte, på grunn av lave temperaturer og lite oksygen. Dette gjør at man bygger opp store karbonlagre over tid.

Gamle trær fortsetter å fange store mengder karbon. Selv om de ikke vokser så mye lenger, fortsetter de å pumpe karbon ned i jorden.

Artsmangfold og varierte skoger er viktig

Når det finnes mange forskjellige arter på ett sted, får vi det som kalles artsmangfold. Når det i tillegg finnes variasjon innad i artene, at individene på ulike vis er forskjellige fra hverandre genetisk, er det genetisk mangfold. Dette mangfoldet er viktig fordi det gjør skogen mer robust.

Genetisk mangfold gjør artene som lever der bedre i stand til å stå imot sykdom og tilpasse seg endringer, som for eksempel et varmere klima. Om det etter en hogst plantes masse små trær av samme art, så er disse i tillegg som regel veldig like genetisk, det er lite genetisk mangfold.

Dersom det kommer sykdommer eller endringer som skader eller tar livet av disse trærne, risikerer man at alle svekkes eller dør samtidig. Derfor er det viktig å ha variasjon i treslag, variasjon mellom trærne av samme art, og ulike aldre på trærne, for å ha en robust skog.

Effekter av hogst

Karbonet i trestammene vil bevares også en stund etter at trærne blir hogd, så lenge det brukes til materialer som skal vare over tid heller enn engangsprodukter.

Hogger man alle trærne i et område på en gang, slik at det blir åpne hogstflater, blir jordsmonnet forstyrret. Mye organisk materiale i jorden, som levende og døde planter, dyr, sopp og bakterier, kan frigjøres på grunn av blant annet økt temperatur og lys hvis trærne blir borte.

Derfor tar det lang tid før nye trær har kompensert for karbonet som ble sluppet ut ved hogst. Kanskje 100-150 år eller enda mer.